Om dette arbeidseksempelet
Utgiveren på denne siden er oppdiktet. Vi publiserer ikke kundenavn, kundenumre eller kundesitater.
Scoringen er ekte. Hvert målingsnavn og hver vekt under kommer direkte fra GEO-Score-motoren som kjører analysen din.
Så utgiveren er fiktiv. Matematikken er det ikke. Kjør den samme analysen på en av dine egne artikler, og du får ekte tall tilbake.
Hvorfor utgivere har et annerledes problem
Skala jobber mot deg
En butikk har hundrevis av sider. En utgiver har tusenvis. Du kan ikke fikse et arkiv for hånd, så løsningen må ligge i artikkelmalen og stilguiden.
Å bli brukt er ikke det samme som å bli sitert
AI-motorer oppsummerer nyheter konstant. Spørsmålet er om navnet ditt og lenken din vises ved siden av oppsummeringen. Attribusjon er det som gjør en crawling til trafikk.
Bylines blir fjernet
Mange nyhetsmaler viser en dato og en kategori, men ingen forfatterkvalifikasjoner. Det fjerner det sterkeste ekspertisesignalet en utgiver har.
Meninger er vanskelige å sitere
AI-motorer foretrekker sjekkbare påstander. En sak med tall, navngitte kilder og lenker gir dem noe å stå bak. En ren meningsspalte gjør det ikke.
Utgangspunktet
Se for deg et teknologinyhetsnettsted med noen tusen artikler og en liten redaksjon. Artiklene er godt skrevet og ordentlig researchet.
Søketrafikken er sunn. Men AI-assistenter oppsummerer de samme sakene uten å navngi nettstedet, så ingenting av den synligheten kommer tilbake som lesere.
Redaktøren kjører en GEO-analyse på en nylig artikkel. Rapporten deler scoren inn i 22 målinger, som gjør det tydelig at problemet ikke er journalistikken.
For utgivere er de svake punktene vanligvis presentasjon og bevis: hvordan artikkelen er strukturert, om forfatteren er identifisert, og om påstander er lenket til kilder.
Hvor poengene ligger i en artikkel
| Måling | Andel av totalscore | Hva du bør gjøre i en artikkel |
|---|---|---|
| Grundighet | 8% | Svar på oppfølgingsspørsmålene i samme sak. En sak som også forklarer bakgrunnen blir sitert fremfor en som antar at du leste gårsdagens. |
| Lesbarhet | 6% | Korte setninger og korte avsnitt. Dette er ikke forenkling. Det gjør saken lett å hente et rent sitat fra. |
| Sitater og kilder | 6% | Lenk til innsendelsen, rapporten eller transkripsjonen. Å navngi en kilde i teksten er bra. Å lenke til den scorer. |
| E-E-A-T-signaler | 6% | Vis byline, forfatterens fagfelt og kvalifikasjoner. Lenk bylinen til en ekte forfatterside. |
| Knowledge Graph | 4% | Navngi organisasjoner, personer og produkter fullt ut minst én gang. «Selskapet» er usynlig. Selskapets faktiske navn er det ikke. |
| Tematisk autoritet | 4% | Dekk færre fagfelt dypere. Et arkiv som eier ett emne rangerer over ett som berører tjue. |
| Faktatetthet | 3% | Ta med tallene. Datoer, beløp og prosenter gir en AI-motor noe konkret å sitere. |
| Innholdsferskhet | 2% | Vis en synlig sist-oppdatert-dato på tidløse forklaringsartikler, og oppdater dem faktisk. |
Hva det utgjør til sammen
Disse åtte målingene er verdt 39 av de 100 tilgjengelige poengene. Det er ikke en projeksjon. Det er hvordan scoren er vektet.
Nesten ingenting av dette krever bedre journalistikk. Det krever at journalistikken presenteres på en måte en maskin kan verifisere og tilskrive.
Det er gode nyheter i utgiver-skala, fordi mal- og stilguideendringer gjelder for hver artikkel du publiserer fra da av.
En fornuftig arbeidsrekkefølge
Analyser tre artikler, ikke tre hundre
Velg en nyhetssak, en forklaringsartikkel og en anmeldelse. De bruker ulike maler og vil score forskjellig. Nå vet du hvilken mal som er svakest.
Fiks artikkelmalen
Legg til den synlige bylinen, forfatterens kvalifikasjonslinje, sist-oppdatert-datoen og gyldig Article-schema. Dette gjelder for hver artikkel samtidig, gamle og nye.
Oppdater stilguiden
To regler gjør mesteparten av jobben: lenk hver påstand til kilden, og navngi enheter fullt ut ved første omtale. Begge er billige for en skribent og scorer på flere målinger.
Bearbeid arkivet etter trafikk
Ikke start ved artikkel én. Ta de mest leste tidløse forklaringsartiklene dine og bring dem opp til den nye malen. De er sidene AI-motorer vender tilbake til.
Velg fagfeltene dine og gå i dybden
Tematisk autoritet belønner dybde fremfor bredde. Bestem hvilke to eller tre emner du vil være kilden for, og dekk dem ordentlig.
Snarveier verdt å kjenne til
En forfatterside med ekte kvalifikasjoner er en av de billigste autoritetsgevinstene en utgiver har. De fleste nettsteder mangler fortsatt en.
Sett nøkkelfaktumet i første avsnitt. AI-motorer siterer langt oftere fra toppen av artikkelen enn fra bunnen.
Lenk ut generøst. Utgivere unngår ofte utgående lenker for å beskytte trafikken, men siteringsmålingen belønner dem, og leserne kommer tilbake likevel.
Oppdater forklaringsartikler i stedet for å publisere dem på nytt. En oppfrisket URL beholder historikken sin. En ny URL starter fra null.
Sjekk betalingsmuren din. Hvis hele artikkelen er skjult for crawlere, kan den ikke siteres. Mange utgivere lar en betydelig oppsummering være lesbar av nettopp denne grunnen.
Er dette basert på en ekte kunde?
▼
Stopper en betalingsmur AI-motorer fra å sitere oss?
▼
Vi har 5000 gamle artikler. Hvor begynner vi?
▼
Skader enklere skriving journalistikken vår?
▼
Hvorfor betyr det noe å navngi selskaper fullt ut?
▼
Hvordan vet vi om det fungerer?
▼
Gå dypere i målingene brukt her
Lesbarhet
Hvordan setnings- og avsnittslengde påvirker siterbarhet. Verdt 6 % av totalscoren.
Sitater og kilder
Å lenke påstander til bevisene bak dem. Verdt 6 % og den raskeste gevinsten for de fleste redaksjoner.
E-E-A-T-signaler
Bylines, kvalifikasjoner og forfattersider. Verdt 6 %, og en malendring fremfor en skriveendring.
Knowledge Graph
Om personene og organisasjonene du nevner kan identifiseres. Verdt 4 %.
Kjør dette på en av artiklene dine
Analyser en ekte artikkel og se din egen oppdeling per måling. Ingen oppdiktede tall, bare din side.
Analyser en side